Kjøpmannsgata Ung Kunst er blitt en suksess, og har gitt en kjærkommen fornying av kulturlivet i Midtbyen. Ifølge daglig leder Elisabeth Høsflot Klæbo var hele 80,000 besøkende innom i løpet av 2022, og det er fortsatt en jevn strøm av interesserte som vil se de ulike utstillingene eller besøke den fine restauranten Gubalari – som med hensikt er plassert så å si i inngangspartiet.
– Men det er en lang prosess som ligger bak før prosjektet endelig var en realitet, forteller Einar Hjeldnes. Han er en av arkitektene bak bygget og som i stor grad har påvirket hvordan det skulle bli.
Det er ingen tvil om at K.U.K. er Kjell Erik Killi Olsens prosjekt. Men gjennom et årelangt vennskap har det blitt god kjemi mellom Kjell Erik og Einar har han vært med helt siden det var på idestadiet, og det er nok riktig å si at arkitekten er en av de som sto bak at det ble et vellykket resultat:
– Jeg hadde frie hender i første faser prosessen, riktignok innenfor Kjell Eriks rammer, sier han.
Gaven til byen
Kjell Erik Killi Olsens tanke bak det hele var at han ønsket å gi en gave til hjembyen.
Hjeldnes, som er bosatt i Oslo, hadde flere lengre opphold i Trondheim både av private og yrkesmessige årsaker, og i disse periodene gikk de to vennene mange og lange spaserturer omkring i byen sammen. Og der ble ideene etter hvert konkretisert, og aktuelle lokaliteter ble vurdert.
Blant disse var et industribygg langt ute i Strandveien, men etter en tid ble det oppgitt av ulike årsaker.
Heldigvis, kan man kanskje si når man i dag ser hva som ble det endelige valget.
– Det er mange tanker om viktigheten av å vitalisere både havna og eldre industriområder, og det er ok. Men samtidig må vi tenke på at sentrum ikke skal bli utarmet, det er ikke bra for Midtbyen hos alt flyttes ut. Derfor så vi bevisst etter en mulighet i Midtbyen, og endte opp her.
Noen prosjekter der Einar Hjeldnes har vært involvert
• Kjøpmannsgata Ung Kunst. Trondheim
• Nasjonalbiblioteket – ny fast utstillingssal. Oslo
• Utstilling Klemenskirken, Trondheim
• Slottsparken – installasjon «Jubileumsparken». Oslo
• Arkitektmuseet – utstillingen ”Byggekunst”. Oslo
• Henie Onstad Kunstsenter – Museumsbutikk og bygningsarkeologisk registrering. Bærum
• Forsvarsmuseet – utstillingen ”Intops”. Oslo
• Eidsvoll 1814 - utforming av midlertidig ”Rikssal”. Eidsvoll
• Erkebispegården – ombygging av Lavetthuset og design av utstilling for Riksregaliene. Trondheim
Se også keyarkitekter.no
Flott resultat
I dag er det ikke tvil om at det var et lykkelig valg, både når det gjelder plassering og også utforming av selve bygget – som i seg selv var en krevende oppgave.
Det er mye å ta hensyn til når man setter i gang inne i et etablert område med til dels eldre bebyggelse. Ett er å tilpasse seg byggelinjer og bygningshøyder, ved siden av at man i stedet for å rive en eldre bygning ut mot Kjøpmannsgata satte i gang et omfattende arbeid slik at det nye bygget ble tilpasset det gamle verneverdige.
– Det var kanskje ikke noen kamp, men vi hadde en stor diskusjon både med kommunen og byantikvaren. Men vi kom i mål, og vi har hatt godt samarbeid., sier han.
Når det i ettertid viste seg at både byantikvaren, byarkitekten og kulturenheten i kommen valgt å flytte inn i bygget kan det kanskje sees som et tegn på av de syntes løsningen var vellykket. «Et gjenbruks- og byreparasjonsprosjekt som tar vare på og videreutvikler Midtbyen med karakter», er en karakteristikk som er brukt.
Det er også en anerkjennelse å bli tildelt Trondheim kommunes byggeskikkpris.
«Årets byggeskikkpris går til et unikt bygg med høy kvalitet hvor man har lyktes med å skape et moderne bygg i samspill med eksisterende tradisjonelle bebyggelse. Prosjektet er i seg selv et verdifullt tilskudd til byen, men det bidrar også positivt ved å aktivere tilgrensende gater og byrom», heter det i begrunnelsen..
Det indre er viktig
Men en ting er et vellykket resultat bygnings- og eksteriørmessig.
Like viktig er «den indre» organiseringen av huset, dette er en del av jobben Hjeldnes også har vært svært engasjert i. Romfordeling og plassering av de ulike aktivitetene huset skal romme har stor betydning. For et bygg som skal huse verdifull kunst er også klimatiske og sikkerhetsmessige forhold noe man må ta hensyn til.
– En viktig tanke har vært å åpne opp mot byen, og gi et inntrykk som får folk til å føle seg velkommen, sier han, og med tanke på det høye besøkstallet kan man vel si at det har man lyktes med.
Blant de vellykkede løsningene er å plassere restauranten synlig og lett tilgjengelig. En annet moment er hjørnebygget mot Kjøpmannsgata, på gateplan er det store vinduer som gir forbipasserende et glimt inn i utstillingene.
Mulighet for de unge
Selve navnet, Kjøpmannsgata Ung Kunst, gir også en beskjed om noe som har vært viktig for Kjell Erik Killi Olsen:
– For unge kunstnere er det viktig å bli sett. Her skal det være en mulighet for unge kunstnere som nødvendigvis ikke har noe sted å vise seg frem. Det er kongstanken bak og viktig å få frem. Kjell Erik har jobbet lenge for å gi unge kunstnere muligheten til både å jobbe og stille ut sammen med etablerte kunstnere, sier Hjeldnes.
Bak selve navnet, som også forkortes som K-U-K, er det en historie
– Det skjedde under en arbeidsmiddag sammen med den på Kjell Eriks sted Sandbu i Vågå. Han var veldig opptatt av kunsthuset ikke skulle ha hans navn. Flere forslag gikk frem og tilbake, men så ble navnet valgt.
Og det er beholdt siden.