«Erfaringsmessig testing og forskning på lokale bygg, og også i Europa» høres kanskje ikke så spennende umiddelbart. Men Madeleine Mittet, forretningsutvikler hos R. Kjeldsberg AS, blir fort ivrig når hun forteller, både om det arbeidet Kjeldsberg har gjort med dette på Sluppen, og også om EU-prosjektet Positive City Exchange
Trondheim har, sammen med den irske byen Limerick, vært fyrtårn i prosjektet der ulike europeiske byer skal teste ut nye energiløsninger. I Trondheim er det på Brattøra og på Sluppen det har skjedd gjennom en bred testing av ulike løsninger.
Kjeldsberg konsentrerer seg om Sluppen-området, som er i ferd med å utvikle seg til en ny og annerledes bydel.
Stor interesse
Mittet, opprinnelig fra Molde, har sin utdannelse i form av en mastergrad i eiendomsutvikling fra NTNU. Hun forteller at arbeidsformen i prosjektet først og fremst har skjedd gjennom gode og lokale samarbeid. I Trondheim har det vært i et samarbeid mellom Trondheim kommune og forskjellige næringsaktører med videre rapportering til prosjektet, og erfaringene er vidererapportert for å kunne nyttiggjøres over hele EU.
– Vi opplever at mange er interessert i det vi gjør. Det opplevde vi da vi nylig hadde avslutningskonferanse for prosjektet. For vår del presenterte vi hva vi hadde gjort her på Sluppen, og vi ble umiddelbart invitert til både Finland og Danmark for å snakke mer om våre erfaringer. For det er jo ikke bare i Trondheim det er eldre industriområder som begynner å bli utdatert og som omdannes til levende bydeler med boliger og næringslokaler, slik er det over hele verden.
Nyttiggjøres over hele EU
I Trondheim har det vært i et samarbeid mellom Trondheim kommune og forskjellige næringsaktører med videre rapportering til prosjektet, og erfaringene er vidererapportert for å kunne nyttiggjøres over hele EU.
Nytt liv
Tidligere var Sluppenområdet kanskje noe svært mange forbandt med en søppelfylling, og dit dro man stort sett når man hadde et ærend hos Statens Vegvesen.
I dag er det nytt liv i området, med mange nye, flotte bygg og en utbygging som går videre i raskt tempo. Blant annet er en ny Nidarvoll skole snart klar til å ta imot elever, og Kjeldsberg er sterkt engasjert i det meste som nå skjer her.
– Blant annet er vi, i likhet med det som skjer på Brattøra, i full gang med store energiprosjekt. Området blir mer og mer «selvforsynt» med energi, og det foregår også ustrakt internt kjøp og salg av energi. Mange av de nye byggene er klargjort for energiproduksjon, og det er satt opp gode løsninger for energiladning i form av batterier, forteller hun, og forteller at man også har toveis ladestasjoner for elbiler, slik at også bilene kan fungere som batteri.
Ikke bare nye bygg
Men selv om det er blitt ganske vanlig med ulike energiløsninger for nye bygg, er det lokalet vi er invitert til for å gjøre dette intervjuet er blitt eksempel på at også eldre bygg kan bli energieffektive:
– Her i det som heter Lager 11 har vi i dag er vellykket sosialt møtepunkt for bydelen, med både mathall, konsertarena, klatrehall og en rekke andre gode funksjoner. For oss ville det i kroner og ører sikkert vært mer lønnsomt å rive det gamle lagerbygget og sette opp et nytt kontorbygg. Men dette ville nok ikke gitt så mye positivt liv til bydelen i form av en sosial møteplass. Og i et bærekraftperspektiv synes vi at om man kan ta vare på bygget og kunne bruke det til noe annet på en god måte, er det utrolig bra.
Også andre konsekvenser
Det er kanskje ikke alle bygg som kan bli som Lager 11 og få samme betydning i lokalmiljøet, men Madeleine Mittet sier at Kjeldsberg som en stor eier og utleier opplever andre fordeler ved å tenke bærekraftig:
– Både for nybyggene våre og også for bygg som skal oppgraderes viser det seg at når de får en bedre energiprofil er det lettere å få finansiering. På dette området blir kravene stadig strengere, og man kan oppleve at med en dårlig energiprofil vil det ikke være mulig å få finansiering i det hele. Dette kan være et av argumentene, selv om det nødvendigvis ikke er hovedårsaken. Noe annet som merkes stadig sterkere, er at det blir vanskeligere og vanskeligere å få leietakere inn i bygg som ikke har en god energiprofil.
– Og for leietakerne kan det være en vinn-vinn-situasjon: Energikostnadene vil bli lavere, og som leietaker kan man oppleve å få bedre renomme – og bedre finansiering, sier hun.