Creto samarbeider med Klimafinans AS (www.klimafinans.no) og Sodvin (www.sodvin.no/energistyring) for å kunne tilby klimarelaterte tjenestetilbud og strømsparing med klimateknologi. Rune hos Klimafinans har forfattet denne artikkelen for våre lesere.
For å klare klimamålene og bevare økosystemene er det nødvendig i en overgangsperiode på noen få tiår å endre hele transportsystemet, hele energisystemet, hele industrisystemet, måten vi bosetter oss på og forvalter våre landområder. Innen 2030, om drøye 7 år skal vi ha kuttet minst 50-55% av våre karbonutslipp, og mye skal løses ved å elektrifisere mer. 50-80 TWh er anslag for nytt behov for elektrisk kraft de enste tiårene.
Bygninger står for omtrent 40% av all Norges forbruk av elektrisitet. Det er vesentlig.
Prisen på karbonutslipp i EU og Norge har økt mye siden 2018 og ytterligere økninger forventes fremover. Prisen på vår elektrisitet blir stadig mer integrert med en fortsatt utslippsintensiv europeisk energimix gjennom nye utenlandskabler. Det har påvirket vår strømpris de siste årene, som en relevant faktor, enn så lenge sør for Dovre på grunn av flaskehalser i nettet nord-sør.
Bygging og rehabilitering av bygninger står for nær 40 % av Norges karbonutslipp gjennom å være premissgiver for industri, transport og energisektoren. Omtrent 40 % av alle materialer og produkter som produseres av industrien kjøpes av bygg- og eiendomssektoren. Bygg og eiendom står for hele 25% av alt avfall i Norge og i underkant av 20% av trafikk er bygge -og anleggstrafikk. Det betyr en stor risiko.
Bygg er «Den glemte klimakjempen» sier Norsk Byggallianse.
Samtidig vil omtrent 80 % av eksisterende bygninger stå i 2050. Bygninger har svært lang levetid, og er samtidig kapitalintensiv. Utlån til bygg står for mellom 60-80% av bankenes balanse og er den eiendelen og panteobjektet bankene har mest av i sin utlånsbok. En eiendom er typisk finansiert med 70% gjeld. Nå blir bankene målt på egenskapene til din eiendom, det utvikles nye grønne låneprodukter.
Samtidig ser vi endringer i preferanser, etterspørsel, leiepriser og verdier. Byggeiere bør nå være våken for å unngå lock-in risiko og samtidig sikre at byggene blir «future-proof» i framoverskuende scenarioer.
Dette betyr også muligheter. Energieffektivisering, energistyring og energioppfølging er billige og enkle grep. Egenproduksjon av strøm og batteri skaper robusthet mot sjokk i energimarkedene, lavere strømprisrisiko og forutsigbarhet. Og lavere kostnader. Avfallshåndtering, elbilladere og sykkelparkering er eksempler som får en ny betydning. Forbedringer i energimerke og sertifiseringer viser økt verdi og lønnsomhet. Det sikrer omdømme og attraktivitet.
Samtidig er det er en tsunami av nye lover og regulatoriske regler på veg, og markedet er i ferd med å endre seg.
Alle finansielle beslutninger bør fra i dag innlemme klimahensyn i vurderingsgrunnlaget. Bankene setter klimarelatert risiko på dagsordenen og vil etterspørre nye data. Finansiering og refinansiering av eiendom vil påvirkes, inkl forsikring. Mer energieffektive bygg vil bety lavere risiko, lavere rente og bedre tilgang på lån.
Det kan være lurt å være litt nysgjerrig på nye klimarelaterte faktorer som kan påvirke din eiendom, og hvordan grønn finans kan gi konkurransefortrinn og et godt dialogverktøy.