Det er nå mindre enn tre tusen dager til vi skriver 2030, og innen den tid er ambisjonen å redusere klimagassutslippene med 50 prosent – en formidabel oppgave. Nettopp reduksjon i utslipp fra bygninger vil være en viktig faktor i å nå målene, men ved siden av å bidra til økt bærekraft kan energieffektivisering også ha en positiv økonomisk side for eierne av bygninger.

Daan Boonstra er gruppeleder for bygningsfysikk i Norconsult Trondheim, og kombinerer rollen som bygningsfysikker med rådgiving innen energi og bærekraft. Gruppen arbeider med både nybygg og eksisterende bygg, men de byggene som finnes i dag er svært interessante i arbeidet frem mot å nå bærekraftmålet.

– Klimautslipp fra bygninger står for en vesentlig del
av klimautslippene, og siden vi vil måtte leve med den bygningsmassen som eksisterer fremover er det viktig å se på energibruken i slike bygg, sier han. Men er samtidig klar på at energitiltak ikke behøver å bety kostnader, det er også muligheter for økonomisk gevinst.

Klare krav

– Et godt utgangspunkt kan være å starte md en kartlegging av dagens tilstand for et bygg man vil gjøre noe med, sier han, og peker også på at det er krav til at de fleste bygg skal ha energimerking.

Dette kravet finnes i en egen forskrift om energimerking, som blant annet krever at alle bygg skal ha en energiattest når det inngås ny leiekontrakt, eller når de selges. Dessuten skal alle yrkesbygg over 1000 kvadratmeter ha energiattest uansett.

Etter kartleggingen kan det være hensiktsmessig å lage en tiltaksliste som omfatter både hva som kan gjøres på kort sikt, og hva som krever med tid og kanskje større investeringer.

– Større tiltak kan være utskifting av ventilasjonsanlegg, skifte av vinduer/fasader, bedre isolasjon osv. Noen tiltak kan være tilbakebetalt i løpet av et par år. Tiltak bør være koblet til en vedlikeholdsplan. Hvis man eksempelvis planlegger å oppgradere bygget fordi det ser litt stygt ut eller fasadekledning må skiftes uansett, vil det være svært lønnsomt å etterisolere samtidig, mens etterisolering som separat tiltak muligens hadde blitt veldig dyrt. Boonstra har også andre eksempler på enkle tiltak som kan gi raske resultat: – Det kan være å gå gjennom bygget på natten for å se hva som unødvendig står på av lys og elektrisk utstyr da. Ved å montere styresystemer eller endre vaner kan man spare ganske mye energi. Gjennom regelmessig og bevisst oppfølging av energibruken kan det være mulig å spare omkring ti prosent, sier han.

Kort eller lang tid

– Men det er også andre perspektiv enn kostnader på kort eller lang sikt, blant annet ønske om å bidra til det grønne skiftet. Energi- og bærekraftstiltak kan øke verdien på bygget, både ved salg og ved at en grønn profil gjør bygget mer attraktivt for leietakere. Det er eksempler, riktignok fra privatboliger, på at verdiøkningen på huset ble større enn kostnadene ved å montere solcelleanlegget.

Daan Boonstra sier også at det helt klart er en økende interesse for energitiltak hos eierne av bygg:

– De store byggeierne er nok mest engasjert, men interesse øker også blant eierne av mindre bygg blant annet fordi de ser at energimerkeforskriften betyr de må ha energimerking og de ønsker å markedsføre byggene som bærekraftige.